Jeg kjemper en indre kamp for tiden mellom å gjøre det jeg vil gjøre, og å skrive bachelor-oppgave. Kanskje jeg kan kombinere det med å blogge litt bachelor-oppgave?
Det jeg har satt meg som mål i oppgaven var å finne faktorer som peker på hvorfor bystaten Venezia var en så stabil statsdannelse som det var. Byen ble de facto autonom fra det byzantiske riket allerede tidlig på 700-tallet, og varte til Napoleon innvaderte i 1796. I denne perioden ble bystaten aldri innvadert, deler av adelen klarte ikke å kuppe republikken, folkelige opprør var sjelden og førte aldri med seg noen store omveltninger i styresettet. Dette skiller seg klart fra andre Italienske bystater. Genoa og Firenze skiftet stadig styresform fra enevelde, oligarki, flertalls-tyrrani, styre på vegne av den tyske keiseren eller frankrike. Genoa ble faktisk ved to anledninger styrt av én person i kun noen få timer, og det var i realiteten Den Genoanske? Banken som styrte byens politikk i flere perioder. I Firenze klarte Medici-familien å vinne frem et maktmonopol i lengre perioder.
Jo mer jeg leser, jo mer må jeg gi geografien skylda for at Venezia var “spesiell”. Selvfølgelig var det aktører som utnyttet de geografiske forutsetningene, men geografien var viktig.
Venezia ligger spredt på øyer i en lagune innerst i Adriaterhavet. Dette kombinert med at det hadde blant middelhavets sterkeste flåter fra det 8de århundre og til 1700-tallet gjør byen nesten uinntakelig. Ikke bare gjør dette Venezia ikke blir direkte overtatt, annektert eller revolusjonert av en fremmed makt, det stagger også ambisjonene til lokale adelsmenn, adelsfamilier eller grupperinger i adelen. I flere andre bystater inviterte lokale menn andre makter til å angripe, for å kunne “vinne” den lokale maktkampen og gi den utenlandske makten en god alliert.
De venetianske øyene ble befolket av personer som flyktet fra invasjonene i slutten av romertiden. Øyene ble dermed ikke inkludert i de nye rikene, men var fortsatt underlagt det øst-romerske/byzantiske riket frem til byzanterne ble svekket i det 8de århundret. Ved at Venezia ikke lå på fastlandet var de politiske linkene til både det tyske riket og Roma svakere enn andre riker. I århundrer kjempet de politiske grupperingene Guelf og Gibbeliner lokalt i de andre Nord-Italienske bystatene, mens den tyske keiseren periodisk invaderte for å bekrefte sitt de jure overherredømme over regionen.
Det er paradoksalt at når man driver med en samfunnsvitenskap som historie, konkluderer i at ting skjedde på grunn av geografien.
Tidligere har jeg lært om at forskjellen mellom den Sør-Amerikanske og Nord-Amerikanske historiske utviklingen kan forklares i at Sør hadde en stor befolkning og mye ressurser, mens Nord-Amerika var tynt befolket og hadde lite ressurser. I Sør innførte de iberiske nasjonene systemer som trengte en liten europeisk adel på topp som kunne undertrykke den lokale befolkningen og hente ut ressurser til moderlandet. I Nord-Amerika lokket man med personlige friheter og gratis land for å kunne trekke til seg kolonister fra Europa. Man lot seg ikke gjøre å lage undertrykkende strukturer der på grunn av geografien.
Lurer du på hvordan man kunne danne et så stort land som Russland? For det første bodde det jo veldig få personer i Sibir på grunn av geografien, så man trengte ikke så mye ressurser for å kontrollere det. For det andre er Russland basert på de store elvene. Kontrollerte man elvene, kontrollerte man Russland.
Det blir jo ikke lengre en samfunnsvitenskap da! Sosial-geografi eller samfunns-geografi må jo være bedre betegnelser. Blir jeg en samfunnsgeograf etter endt utdannelse?
