Sigurd som tegneseriefigur?

Virrvarr skal lage tegneserie, og vil gjerne ha noen bloggere som mal for sine tegneseriefigurer. Jeg hiver meg selvsagt med, og vil gjerne bli tegnet med hennes fantastiske strek.

Hvorfor jeg burde vinne:

Jeg burde rett og slett vinne fordi jeg er med på alt. Du kan putte meg inn i en nesten hvilken som helst situasjon, og det vil være helt naturlig at jeg befinner meg der. Gjennom mine snart 24 år har jeg drevet med så mye forskjellig, og det vil jeg gjøre i fremtiden også. Dette er en egenskap som gjør at jeg passer godt inn i et tegneserieformat. Jeg bruker ikke hele dagen forran PCen, eller på studenthuset, eller i kommunestyresalen, eller hos mine onkelunger. Jeg er overalt.

Ikke bare er jeg overalt, jeg prøver alt. Enten det er noe kreativt som å synge i en musikal, spille teater i revy eller skrive dikt, noe politisk som å holde 1.mai-tale, sitte i kommunestyret og organisere aksjoner, noe aktivt som å spille fotball og amerikansk fotball, noe spontant som å ta hurtigbåten til Finnsnes for å treffe ei jente jeg bare har møtt tre ganger, eller å dra til Lakselv med ukjente samiske fotballspillere.

Humoren min består ikke av de lange gode historiene, eller vitser. Forteller du meg en vits husker jeg den ikke i mer enn 10 sekunder. Men jeg har nok av plattheter, vittigheter, sarkasme, syrlige kommentarer og galgenhumor. Jeg bryter ut i sang, og fryder meg av å forsøke å spontant oversette til norsk, engelske sanger jeg hører rundt omkring. Jeg erter mine venner når de gjør noe dumt, uten at jeg tar steget og blir slem/mobber. Dette tror jeg er en humor som vil egne seg fint i tegneserieformat.

Siden jeg i likhet med tegneren er en revolusjonær på ytterste venstre fløy, tror jeg hun lett kan sette seg inn i min tankegang og mitt verdisyn. Når tegneren forstår meg, kan hun skape en tegneseriefigur som er troverdig.

Virrvarr ønsket også å vite litt om mitt forhold til tegneserier.

Jeg lærte tidlig å lese, og tegneserier hørte med fra begynnelsen av. En av de få minnene jeg har fra den ene bestemoren min er fra da jeg krøp oppi sengen hennes om morgenen, og fikk henne til å lese Donald for meg. Som liten leste jeg mest Donald, men selvfølgelig også Turtles, Bamse, Pellefant og senere alt av Asterix og Lucky Luke.

En av seriene som virkelig kicket i gang min interesse for historie var Prins Valiant. Oppvokst i det fiktive riket Thule, som er lokalisert i Trøndelag i vikingetiden, må han og familien flykte til eksil i et myrområde i britannia. Gjennom serien blir han både en ridder av det runde bord, han reiser til Amerika i langbåter, han sloss mot Attillas hær, er i Roma når byen blir invadert av vandaler, drar på vikingetokt, gifter seg med en prinsesse av Tåkeøyene (lokalisert i Adriaterhavet). Alt i alt, en fantastisk samling av historiske begivenheter fra forskjellige århundrer samlet i en lang historie.

Alvefolket, eller Elfquest, var en av seriene som fikk meg interessert i fantasy. Jeg har lest de norske albumene til de ble fillete, og senere leste jeg albumene som ikke har blitt oversatt på engelsk.

Superhelttegneseriene har jeg ikke hatt noen sans for, og jeg har enda ikke hevet meg rundt for å lese Preacher, Watchmen, Bone, og andre serier jeg vet jeg burde ha lest. Jeg har hengt på brukbokhandelen i Tromsø i mange år, så det er både synd og skam…

Jeg skriver av og til om meg selv. Jeg har sterk psyke, er den evige toer og er litt selvdestruktiv. Mer info finnes også på gammelbloggen.

Virrvarr tegner seg selv, vil hun tegne meg?